Hanna Schönwald bryr seg om sin Mercedes Benz W123 230 CE Coupé 1984
Blant schwaberne lærer man raskt: det finnes egentlig bare to bilmerker
Swissvax: «Hanna, tusen takk for at vi får bli bedre kjent med deg og din lidenskap for design og biler. Hvilken bil kjører du i dag, og hvorfor akkurat den?»
Hanna: Jeg kjører for tiden en Mercedes W123 230 CE Coupé fra 1984 i Champagne Metallic. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne modellen, er det for meg umiskjennelige designet til denne sportslige coupéen uten B-stolpe, kombinert med påliteligheten og holdbarheten som W123-serien er kjent for.
Swissvax: «Er dette din første veteranbil?»
Hanna: Nei, det er min andre. Før den hadde jeg også en W123, men som sedan i antrasitt fra 1978.
Swissvax: «Hvorfor akkurat Mercedes?»
Hanna: Studietiden min som industridesigner tilbrakte jeg i området rundt Stuttgart. Som vestfaler blant schwabere lærer man raskt at det i denne regionen egentlig bare finnes to bilmerker hjertet får banke for. I tillegg til det fantastiske designet som tidlig fascinerte meg ved de gamle Mercedes-modellene, visste jeg at tilgangen på reservedeler til klassiske modeller fra dette merket er sikret. Valget var derfor ikke vanskelig. At det i første omgang ikke ble en modell fra den andre kjente bilprodusenten i Stuttgart, skyldtes også budsjettet mitt den gangen. Sammenlignet med Porsche tilbyr Mercedes en mer økonomisk tilgjengelig inngang til veteranbilverdenen, noe som gjør det spesielt attraktivt for unge entusiaster.
Swissvax: «Vi har sett at du av og til blir fotografert i eldre Porsche-modeller og også kjører dem. Hvilket forhold har du til Porsche?»
Hanna: I skoletiden tegnet jeg mye, spesielt biler. Da begynte jeg å interessere meg for ulike merker og deres merkeidentitet, også Porsche. Fra da av visste jeg at jeg ønsket å jobbe kreativt videre og valgte industridesign i Pforzheim. I studiet jobbet jeg med design og illustrasjon av ulike produkter, og gjennom et samarbeid med Porsche fikk jeg igjen øynene opp for sportsbilprodusenten. Kort tid etter fascinerte Porsche meg så mye at jeg tok praksissemesteret mitt der. Med økende interesse og profesjonelle berøringspunkter utviklet det seg et nettverk og etter hvert også en vennekrets. Nå kjenner jeg mange som enten jobber direkte hos Porsche, restaurerer eldre Porsche-modeller eller rett og slett elsker merket for kjøregleden.
Swissvax: «Du restaurerer av og til biler selv? Hvordan startet det?»
Hanna: At jeg begynte å skru på egne biler, oppstod egentlig av nødvendighet. Jeg ville absolutt ha bil da jeg tok førerkort, men hadde ikke midler til større reparasjoner. I skoletiden hadde jeg praksis i et Ford-verksted og senere sommerjobb der. Jeg likte arbeidet veldig godt. Da jeg var 18, kjøpte jeg en Ford Focus gjennom kontakter i verkstedet og kunne gjøre en del selv. Med studiene vokste interessen for veteranbiler, og jeg oppdaget at eldre kjøretøy er langt enklere å reparere selv. Min første W123 – sedanen – var dessverre i så dårlig teknisk stand at skruingen ble et nødvendig onde for å komme frem. Jeg husker en defekt tenningslås, drivstoffslanger som forrige eier hadde reparert med hageslanger, og selvfølgelig mye rust. En periode startet jeg den med en skrutrekker. Men den gikk! Nå holder jeg på å bygge opp en Land Rover Serie 3 fra 1984 og klargjør en W124 TD fra 1987 som vinterbil.
Swissvax: «Hvilket forhold har du til bilene dine?»
Hanna: Min W123 Coupé i champagne heter Jürgen. Det sier vel sitt.
Swissvax: «Du har vært modell siden du var 13 og skrur selv på biler – en spennende kombinasjon. Hvordan reagerer kvinner og menn i veteranmiljøet?»
Hanna: Veteranmiljøet er fortsatt i stor grad mannsdominert. Jeg restaurerte min W123 Coupé sammen med W123-klubben, hvor det knapt finnes kvinner. Jeg ble tatt varmt imot, og entusiasmen min ble verdsatt – at jeg er kvinne gjorde ingen forskjell. Det er fint å se at flere kvinner åpner seg for dette feltet. Miljøet er i endring, og alder og kjønn betyr mindre. Det er den felles lidenskapen som teller, siden veteranbiler er følelsesladde og estetisk fascinerende.
Swissvax: «Hvilken bil vil du gjerne restaurere en dag?»
Hanna: Som nevnt fascinerer både klassiske Mercedes og eldre Porsche meg. Jeg vil gjerne restaurere en 911 Coupé, helst en 3.0 SC eller 3.2 Carrera, fordi disse modellene er brukervennlige og sportslige, men fortsatt puristiske og uten for mye elektronikk.
Swissvax: «Er det alltid veteranbiler som fascinerer deg, eller kan det også være moderne biler?»
Hanna: Jeg kjenner veteranbiler best, men moderne kjøretøy er også spennende. Spesielt nå i overgangen til alternative drivlinjer ser jeg nærmere på disse. Studiene mine har skjerpet blikket mitt for design. Likevel synes jeg mange moderne biler er overlesset med elektronikk og detaljer, så jeg ville alltid valgt en klassiker fremfor en moderne bil.
Swissvax: «Du er selvstendig næringsdrivende og jobber med industridesign, grafisk design og egen kunst. Hva arbeider du med nå?»
Hanna: For tiden jobber jeg med flere prosjekter, hovedsakelig innen bilsektoren. For et Porsche-restaureringsverksted i Hamburg designer jeg nye reservedeler og utvikler en ny produktlinje. Det mest spennende prosjektet akkurat nå er et samarbeid med Porsche som snart lanseres, hvor jeg har designet og realisert min egen Art Car.
Swissvax: «Hva betyr godt design for deg?»
Hanna: Jeg ser på design som å gi en følelse eller en funksjon en kropp, slik at den kan ses eller berøres. Design er godt når det oppfyller sitt formål presist. Det handler ikke om smak, men om funksjon.
Swissvax: «Hva har vært ditt vakreste øyeblikk med veteranbilen din?»
Hanna: Jeg tror ikke det finnes ett enkelt høydepunkt. Det beste for meg er å bruke veteranbilen i hverdagen og kunne nyte den hver eneste dag.
Swissvax: «Hva betyr Care for your Dream for deg?»
Hanna: For meg betyr det ikke bare å jobbe mot en drøm, men også å bevare den aktivt. En veteranbil er aldri helt ferdig. Så lenge den brukes, er det alltid noe å gjøre. Tanken på at bilen allerede har overlevd så mange år, motiverer meg til å forlenge livet dens videre. Å kunne gi den videre til neste generasjon krever riktig pleie, teknisk forståelse og omtanke.
